Myllarguten er min manns tipptipptipppldefar












Torgeir Augundsson(dpt1. november1801i Sauherad, dd21. november1872i Rauland),

bedre kjent som Myllarguten, var en legendariskspellemannfraSauheradiTelemark.

Torgeir Augundsson ble dpt 1. november 1801 i Sauherad, faren var Augund Torgeirsson og moren Gunhild Sigurdsdotter.






Torgeir er sannsynligvis fdt i slutten av oktober 1801 p husmannsplassen Ksa under Ryntveit. Foreldrene giftet seg 8. oktober 1801 og Torgeir er dermed sannsynligvis fdt innenfor ekteskapmedknapp margin. Faren Augund (1769 ? 1842) var fra Moen under vestre Sauar i Sauherad. Mora Gunhild Sigurdsdotter dde i 1813 og var da 39 r gammel. Det er uklart hvor hun kom fra. Augund og Gunhild fikk 3 barn i tillegg til Torgeir. Mari 1805 ? 1805, Ingeborg 1807 ? 1808 og Sigurd 1810 ? 1840. Augund Torgeirsson var gift i alt 3 ganger.

Navnet hans ble helst uttalt Targjei, som vanlig var i Telemark. Faren var husmann, og flyttet en del rundt p plassene i Sauherad mens Targjei var liten. Augund var mller, og ble kalt mllaren. Barna hans ble kalt Mllarungn`, og dette kan ha medvirket til forvirringen rundt navnet hans. I Nedre Telemark kalte de ham Mllarongen, og i vre Telemark Myllarguten, det navnet han er blitt mest kjent under.

Fra han var liten hadde hanlagfor felespill. Faren var nok spelemann, men ikke av de beste p den tid. Rikard Berge forteller at gutten maste etter fela fr han var ute av smbarnsstakken. Han pleide stjele seg til prve farens fele nr Augund var ute. S lenge faren var hjemme, vget han seg ikke nr fela, han var nok redd juling. En dag kom faren uventa hjem fra kverna og hrte felelt inne, og det lt ganske godt. Gunhild tok fela fra gutten med det samme Augund kom inn. Kven va`det som spela? spurde Augund. D va`ingen, d, svarte Gunhild. Jo, Augund hadde hrt felelt. Eg konn` hyre d va` ein som konne spela au, sa han. Da mtte Gunhild fram med sannheten. Ja, d va gutongen som grein etter fela; s fekk`n o litt. Fra da av fikk han spille som han ville (Alle replikkene og anekdotene er skrevet ned avRikard Berge, og gjengis p Telemarksdialekt).

Den frste som lrte opp Targjei var faren, som kunne mange gamlesltter, og han lrte ogs gutten stemme fela. Han var svrt lrenem, men faren ble trtt av det stadige maset om opplring, og tok ham med seg til spelemannen Mattis Flathus, som tok gutten i lre. Mattis sette skruven i meg, han, sa Myllaren i senere r. Han kalte opp en sltt etter Mattis.

Med tida ble guttungen etterspurt som spelemann, og fordi han var ganske liten, mtte faren bre ham p ryggen nr han skulle ut. S ble han satt p bordet, og trampet takta med foten p krakken. Han var lett f til spille, og spilte ute fra han var tte-ni r gammel. Mens han var ute p denne mten, mtte han spelemannenystein LangedragfraSeljord, og denne ble en viktig lremester for Myllarguten. De spilte sammen bdesentog tidlig. Targjei var hos ystein og fikk sltter i ukevis i strekk.

Den andre lremesteren til Myllarguten varJon Kjos, framotsdal. Da han kom dit var han ikkemerenn ni r. Det tok litt tid fr Jon skjnte hva slags to som bodde i Targjei, men da det gikk opp for ham, tok han gutten i lre p stedet. Etter en tid var Targjei den beste av de to. Da sa Jon: D va hen ti gut! Han vi`ti forgange meg. Dette var sagt halvt i spk.

Spelferder og familie

I rene som fulgte var Targjei over store deler av Telemark og spilte i gjestebud og bryllup. Ryktet gikk om at han var en framifr utver, og derfor ble han ogs tilsvarende etterspurt.

Han giftet seg med Ingebjrg Eddandshaugen, husmannsdatter fra Edland i Vinje, i1830. Sammen fikk de ti barn, blant dem snnene Rikard, Gregar, Sigurd og Torgeir. De tre eldste giftet seg med hver sin sster fra garden Flatastyl, noe som fikk faren til bemerke: Dom er s Flatastyl-glne, mine bonn. Flere av deres etterkommere finnes som spelemenn og utvere i Telemark den dag i dag (se nedenfor).

Det er ikke sagt at Targjei var den letteste leve med. Han var svr til skifte sinn, en uryddig kunstnernatur og en drmmer. Han var ikke praktisk anlagt, og kunne i grunnen bare spille fele. I andre saker kunne han vre hplst langsom. Han trengte alltid hjelp i pengesaker. Slik var det han fikk konomisk sikring av bonden Rikard Aslaksson Berge i Rauland, da han kjpte smbruk der.

Etterhvert ble spelferdene hans lenger, og han fr over fjellet til Setesdal og over til Vestlandet, hentet spell og gav spell, og tevlet med bygdenes beste spelemenn. Han var p en gang selvbevisst og beskjeden p egne vegne. Gjennom ham ble det srlig mye utveksling mellom bygdene iHardangerogVossp den ene sida og dem i Vest-Telemark p den andre. Han var ogs i Ryfylke, i Suldal og i Rldal. Men av alle spelemenn han mtte, satte han mest pris pHvard Gibenfra Msstrond ogKnut LursfraTinn.

Myllarguten ogOle Bull[rediger]

Myllarguten ble etterhvert vidt kjent som en mesterspelemann, fra Vestlandet og langt opp i Numedal. D hjlper ikkje hss go'n e', e'n ikkje kmme i opprop, sa han. Han ble den mest kjente spelemannen i bygde-Norge i sin tid. Ryktet ndde ogs dem som ikke kom fra bygdene. Den viktigste av dem var fiolinistenOle Bull, som traff Myllarguten tilfeldig sommeren1831. Han var dengang ikke mer en litt over tjue r, og var kommet tilbake fra en turn iTyskland. En kveld han var ute og gikk i Bergen, fikk han hre felelt fra et herberge ikke langt borte. Han hadde ikke aktet p hardingfela fr, men n ble han nysgjerrig og gikk inn. Der fikk han vite hvem spelemannen var, og Bull ville at han skulle spille mer. Myllarguten nektet det ikke, for han var svrt p lag, som det heter. Senere inviterte Bull ham med seg hjem, og Targjei ble med. Hos Bull var det og andre musikere, og Targjei fikk godt stell, og spilte for Bull og vennene hans. Bull ba Myllaren om bli med ham tilValestrand, der Bull skulle opptre, og slik kom det til at disse to spilte sammen frste gang. Da Bull spilteMozart, ble Myllarguten opprmt. Men selv om han prvde gjengi Mozart p hardingfele, lyktes han heller drlig med dette.

Ved samme anledning skrev Ole Bull ned noen av slttene til Myllarguten. Deretter prvde han fela til Targjei og spilte av nedskriften ganske riktig. Ja, d va' nok likt. Men rtte liten hadde d n ikkje, sa Targjei etterp. Men han var nok imponert over at Bull greide dette. Bull og Myllarguten var venner resten av livet.

Et sliktkulturmteskulle f svrt mye si for norsk musikkliv. Ole Bull fikk en nkkel til forstelse av norsk folkemusikk, og inkorporerte noe av stilarten i sin egen musikk. Signaleffekten fornasjonalromantikken, ogGrieg, har nok ogs vrt svrt stor. Bull var p jakt etter et norsk musikkuttrykk, og gjennom Myllarguten fant han det. Myllarguten var p denne mten Ole Bulls lremester, sier Rikard Berge. Myllaren kom p sin side til legge seg etter et mer klassisk dur-ideal etter mtet med Bull og Mozart. Han la vekk de mest irregulre tonetrinnene i sitt eget spill, og satte en standard for tonal utforming som har fulgt Myllar-tradisjonen til denne dag. Utviklingen mot klareredurtonalitethadde ellers begynt noe fr, med ystein Langedrag, som hadde vrt ute iNapoleonskrigeneog opplevd hornorkester og marsj-spill.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

lailasfoto

lailasfoto

46, Tinn

Jeg er godt over middels intr i ta bilder av naturens mange flotte skapninger, og synes skyene er magisk ,og mnen er fantastisk:) Jeg er veldig fasinert av elektronik som pc,ipad,mobil:)

Kategorier

Arkiv

hits